KLEMATIS

Etter mange år med prøving og feiling og ikkje minst venting
begynner eg å få taket på klematis.
Her er den kjente og kjære President.
Blømer fantastisk i år trass i alt regnet.

Denne er ny i år, men etablerte seg fort.
Viticella rubra er namnet.

Han får slynga seg i portalen saman med rosa Lykkefunn som blømer mykje tidlegare.

Denne har brukt lang tid på å etablera seg, eg veit
ikkje kvifor. Namnet har eg gløymt. Den blømer i juli.

Litt blass i fargen, men la gå!

Denne skjønnheten heiter Etoile violet.
Den har stått i mange år, og blømte for første gong i år.
Han slynger på drivhuset,skjønt slynger og slynger, fru Blom!
Ein einaste stengel var alt han kom opp med!


Samstundes med Etoile Violet planta eg Miss Bateman
på andre sida av drivhuset.
Ho blømte for første gong i fjor, og i år tok ho seg heilt ut!


Det eg har lært om klematis er at dei skal plantast djupt
i god og næringsrik jord. Og det er berre å pøsa på med gjødsel!
Dei kan godt ha ei lita plante ved foten som skuggar for sola.
Viticella- sortane skal vera dei mest hardføre, dei høyrer til gruppe tre,
dei som blømer sist, og som skal klippast heilt ned om våren.

Og dei er verd pengene, gjødsla, arbeidet og ventinga!