har mange tre som kastar skugge. Eg var ganske letta
den dagen eg spadde opp rosene og kasta dei.
Dei hadde forspilt alle sjansane sine, og eg var lei
av å venta på rosefloret som aldri kom.
Så skulle eg laga eit bed på vestsida av huset.
Der var djup, god jord, ingen skugge...
Skulle eg prøva roser igjen?
Eg forelska meg i David Austin sine roser,
og denne som er avbilda blei kjøpt inn.
Jo, rosene var like flotte som på bildet,
men greinene var så tynne og svake at dei
klarte ikkje å halda rosene oppe, dei hang med
"ansiktet" mot bakken.
Skuff igjen. Slik gjekk tre år.
Men sjå nå:
I år står rosa som "pinne i kuskit".
Eg har ei Austin-rose til, William Shakespeare,
håpar ho og tar til vit og rettar seg i ryggen.
Eg kunne godt tenka meg å høyra kva erfaringar andre har med Austin-roser, eventuelt anbefaling av gode roser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar